En dag i profetisk team

Hun hadde vært med i profetisk team på Helbredelsesrommet i lang tid. Sammen med flere andre søkte hun Gud for ord og bilder til de besøkende, og så tegnet de etter beste evne det de så og hørte. På tegningene sto det av og til ord; noen ganger var det bibelvers, og andre ganger enkeltstående ord som kanskje kunne gi mening til den som mottok tegningen.

Noen ganger oppsøker profetisk team de besøkende på Helbredelsesrommet for å spørre om de ønsker profetisk betjening, før de så setter seg ned for å lytte og tegne. Andre ganger sitter teammedlemmene spredt rundt i rommet og lytter til Gud mens de tegner og ber. Deretter spør de Den hellige ånd hvem det er til. De venter til de har et konkret svar før de gir tegningen til noen.

Avhengig av Gud

Medlemmene i profetisk team forteller at det er både utfordrende og inspirerende å være med på Helbredelsesrommet. ”Man blir aldri utlært. Endelig tror du at du har skjønt hvordan det virker, og så snakker Gud plutselig på en helt ny måte! Vi er helt avhengige av at Gud snakker med oss, ellers har vi ingenting å gi videre.”

Denne lørdagen gikk det mer trått enn vanlig. På tross av at hun lyttet til Gud som hun pleide, var det vanskelig å høre mer enn bruddstykker. Hun tegnet ned det hun så og hørte, og skrev så ned ordene som virket løsrevne og meningsløse.

Hun stirret mistrøstig på arket. Det skulle godt gjøres å få noen betydning ut av dette! Den hellige ånd var helt stille, så da avsluttet hun tegningen og la den bakerst i blokka. Hun visste ikke hvem som skulle ha den, eller om den skulle gis ut i det hele tatt.

Nytt forsøk

Det føltes som en lettelse å starte på en ny tegning. Kanskje ble denne tydeligere? Men etter få minutter så hun ned på noen streker som virket like meningsløse og kaotiske som den forrige tegningen. Den hellige ånd ga igjen noen ord og et vers som hun skriblet på arket. Denne gangen visste hun hvem det var til, men vedkommende var litt opptatt, så hun la tegningen bak i blokka.

Hun ble ikke overrasket da tredje tegning var like snodig som de to foregående. Resignert tegnet hun det hun så og hørte, og noterte pliktskyldigst ned ordene som hun fikk. Hun sukket oppgitt mens hun lot tegningen ligge på blokka.

Instrukser fra himmelen

Den stille stemmen på innsida ga beskjed om hvem som skulle ha den siste tegningen. Hun reiste seg og tuslet bort til den besøkende. Hun presenterte seg og sa litt om hva profetisk team gjorde. Hun forklarte også at det var fullstendig opp til den besøkende om man ønsket å ta imot ordet eller ikke. Gjesten ville gjerne høre, og hun begynte å forklare hva hun hadde sett og hørt som hadde ført fram til strekene på papiret. Plutselig flommet det over, og hun kunne gi informasjon som hun naturlig ikke hadde tilgang til, men som tydeligvis hadde betydning for den besøkende. Gjesten var først helt stille, og så hulket hun mens hun fortalte hva tegningen og ordene betydde for henne.

Det som ikke hadde noen betydning for tegneren, ble til stor velsignelse for mottakeren. Oppmuntret og glad gikk hun tilbake til tegnesakene sine mens hun lyttet seg inn til Gud.

Da hun ga den andre tegningen til mannen som skulle ha den, så han spørrende på henne. Han skjønte ikke helt hva hun mente med de enkle strekene, og ikke visste hun det helt selv heller. Men etter hvert som hun fortalte, var det som en kran åpnet seg, og hun fikk dele ut spesifikke ord om mannens liv og framtid. Han gispet først, og så gråt han stille. ”Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette,” sa han, ”mye av dette har jo ikke skjedd ennå. Men jeg forstår at Gud ser meg.”

Kjent og elsket av Gud

Oppmuntret av erfaringen delte hun også ut den tegningen hun hadde tegnet først. Kvinnen som fikk den, så overrasket på henne. ”Hvordan vet du hva jeg gjorde i går kveld?” spurte hun. Tegneren fra profetisk team visste ingenting om henne. Men Gud visste. Han lot en ukjent tegne en enkel skisse for å vise at han kjente alle hennes veier, at hun er underfullt skapt og høyt elsket.

Tegneren fra profetisk team fikk lære en uvurderlig lekse:

Gå med det du har, så får du resten underveis!

I løpet av to timer fikk hun sitte og ta imot ord og bilder fra Gud som hun fikk dele videre. Hun var ingen kunstner, og ingen av tegningene som ble delt ut den dagen hadde noen kunstnerisk verdi. Men for dem som mottok dem, var de uendelig verdifulle.