Ingen av oss forsto det da det skjedde, men dette øyeblikket i april 2010 skulle forandre kirka i Kambodsja.
Det så ut til å være over før det egentlig begynte. Det var stusslig, men siste ord var ikke sagt:
Vi har en hang til det religiøse. Over tid får vi gjerne vaner som blir til forventninger overfor Gud. Det har aldri Gud tatt hensyn til.
Det er et vindu nå, som verden ikke har sett maken til! Hvor lenge det er åpent, vet ingen!
Er det sikkert at Gud vil ha deg i Stavanger? Har Gud virkelig sagt?
Oddsen var skyhøy for at jeg skulle klare å holde tritt med Bibelen på et år. Men ikke bare har jeg fullført, jeg er også heftig begeistret!
«Stas å være med på det Gud gjør!» og «Herre, her er jeg, send meg!» får et ublidt møte med «Jaffal ikkje Ninive».
Etter forrige verdensomspennende krise ble det en merkbar endring i folket i forhold til å tro på Jesus. Vil vekkelse igjen skje i Norge?
Gud tar hjertet mitt i stadig større grad for det som ble kalt Hans rikssak. Det har ført til en valuta som er alt annet enn krypto.
Se for deg at det krasjlander 88 stappfulle jumbojeter hver dag!! 44.000 dør - hver dag – uten å ha hørt om Jesus!
3. april var det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Er dette tiden for å snakke om kirkas samfunnsrolle fremover?
Fastetiden er en tid for refleksjon til å gå dypere. På vei ut av pandemien kjenner noen på en opplevelse av å ha sviktet/blitt paralysert
Frihet er et av vår tids største idealer. I det vi forvekslet frihet med uavhengighet begynte vandringen bort fra fellesskap.
Debatten om helvete har gått i bl.a. Vårt Land en stund og blir igjen aktuell etter NRK-serien «Ikke spør om det». Debatten er ikke ny:
Iblant når spenningsnivået i kirker og menigheter medias søkelys. Ofte ender slike historier med at noen må gå. Men er det eneste utvei?