ACTA IMI-kirkens bibelskole feirer snart 30-årsjubileum. Jeg har tenkt mye på hva som er arven vår – og hva vi fortsatt skal være.
Dette var det året det var så bratt. Så annerledes. Det brøt med forventningene våre. 2020 kom som en ubuden gjest og ble værende.
Jorun møtte kl. 9 presis i kaffebaren Imitator – akkurat som avtalt. Hun hadde en historie å fortelle.
Denne teksten bygger på det premisset at flest mulig bør komme til tro på Jesus og bli disippelgjort til et liv i etterfølgelse av Ham.
Et velkjent og sårbar spørsmål. Men hva er svaret?
En av de store energilekkasjene våre er bekymring. La meg gi deg sju punkter i beste amerikanske selvhjelpsstil!
Godhet fra uventet hold, enten det dreier seg om en praktisk håndsrekning, et vennlig svar eller andre ting, gjør noe med de fleste av oss.
”Vi trenger en foreldregenerasjon som våger å involvere seg"
Hvordan kan vi være både sanne og nær de menneskene vi er uenig med?
Ved å verdsette og forvalte formuen vår gir vi våre etterfølgere de beste forutsetninger til å gå steder vi aldri var i stand til å gå selv.
Jesus kom ikke for å skape tilskuere, men etterfølgere. Vi er Hans hender og føtter i dag.
Kunsten å fortsette å stille spørsmål
«Les en inspirerende historie fra en elev på Acta bibelskole»
Kan man vekke døende menigheter til live? IMI Institutt for teologi, misjon og ledelse reiser til Øst-London for å lære mer.
Er det hensiktsmessig å forvente takk og anerkjennende ord når vi bruker tid, evner og nådegaver til å gjøre en frivillig innsats?
