ENERGILEKKASJE

av
Bjørn Wang

En av de store energilekkasjene våre er bekymring. La meg gi deg sju punkter i beste amerikanske selvhjelpsstil!

I vinter har vi hatt en taleserie her i IMI-kirken kalt «Alt ditt». Grunntanken er at alt vi er, eier og har i bunn og grunn hører Gud til, vi har både livet, relasjonene og eiendelene våre til låns, og skal forvalte dem etter beste evne. Et viktig element her er at Gud er en glad giver, og som Hans barn blir vi både mer lik Gud og mer oss selv når vi blir glade givere.

Et annet moment er jo at å være (sykelig) opptatt av hva vi skal kle oss med, hva vi skal spise og hva vi skal drikke er slikt som hedningene er opptatt med, altså de som ikke kjenner Gud (Matt 6). Likevel,eller kanskje nettopp derfor, lærer Jesus oss å be bønnen Gi oss i dag vårt daglige brød.

Denne bønnen blir forklart slik av Luther: «Vi ber om at Gud hver dag må gi oss og alle det vi trenger, og lære oss å ta imot alt med takk. Med daglig brød mener vi slikt som mat og klær, hus og heim, arbeid og helse, gode naboer og trofaste venner, et godt styre, rett og fred på jorden.» (Luthers lille katekisme.)

Dette får vi jo ikke hvis ingen er rause eller gavmilde. Jeg har prøvd å finne ut hva motstanden mot å gi – særlig å gi mer enn et par hundrelapper til menighet eller misjon – egentlig handler om. Jeg er åpen for andre forslag, men jeg tror altså at det ofte handler om at vi ikke tror at Gud kan forsørge oss – og derav bekymringen.

Mine sju punkter mot bekymring er følgende:

1. Takknemlighet. Både til Gud og til mennesker.

2. Hvis alt mitt er Guds, så blir bønnen hva har Gud tenkt å gjøre med det? Hvis f.eks bilen går i stykker og trenger reparasjon, hva har Gud tenkt å gjøre med bilen?

3. Omgi meg med folk og mediaprodukter som sprer tro og tillit, og omgi meg mindre med de folkene og kanalene som sprer bekymring og frykt.

4. Kjøre en kognitiv øvelse på meg selv. Spørre «Hva er det verste som kan skje nå?» Og deretter: «Kan jeg leve med det?» I de aller fleste tilfellene kan jeg faktisk leve med «worst-case scenarioet», og da kjenner jeg at frykten slipper taket.

5. Sette mål på raushet. Ha noen handlingsregler, for eksempel å alltid kjøpe lodd når nabojenta går fra dør til dør for det lokale håndballaget. Ha fast trekk i menighetens givertjeneste, og justere årlig i forhold til lønnsøkning.

6. Ha noen rutiner og mål for dagliglivet, både fysisk, åndelig og sjelelig. Fysisk går det på mat, søvn og aktivitet. Åndelig går på bønn og bibel hver dag, det er forunderlig hvordan det forebygger bekymring. Sjelelig går det på relasjoner, at jeg har noen rundt meg som jeg er trygg på, og som jeg kan dele livet med.

7. Ikke foreta store og drastiske valg når jeg er ute av balanse, for eksempel når jeg er redd eller bekymra. Det er bedre å vente til jeg er rolig og har tro for det valget som skal tas.

Prøv dette i 40 dager, og se om noe av energilekkasjen er tettet. Gi meg gjerne tilbakemelding. Du finner meg på IMI.

Vennlig hilsen Bjørn.

25
.
2
.
2019

Kommentarer

Siste blogginnlegg