Fra kremboller til faste

Koste du deg med fastelavnsboller på søndag? Jeg elsker bakst, og tenker at enhver anledning til å kose seg, er en god anledning. Men i kirkas rytme er ikke fastelavnssøndag en dag som bare henger i løse lufta, eller en tilfeldig anledning for de av oss som liker bakst til å kose oss litt ekstra. Den er en del av opptakten til dagen jeg skriver dette, askeonsdag, og den tiden vi nå går inn i, fastetiden.

For mens fastelavnssøndag er en god dag for å ta en ekstra bolle, med litt ekstra krem, er fastetiden en god tid for å si nei til noen ting i livet. For å avstå fra noe. I de 40 neste dagene er faste en forberedelsestid inn mot påskefeiringen.

Men faste handler ikke først og fremst om det en sier nei til. Faste handler om å gi rom for noe annet. Eller mer konkret: Å skape rom for Gud. Rom for å søke Hans ansikt, rom for å ta i mot det han har gjort, og gjør, for oss.

Over år har dette blitt en kjær tid for meg personlig, i min årlige rytme. Helt konkret gjør jeg det slik at jeg foran hver fastetid velger meg noe jeg vil avstå fra dette året. Det kan være forskjellige ting i forskjellige sesonger av livet, og på listen fra min historie finner du ting som: Kaffe, søtsaker, sosiale medier, tv-serier, full faste 2-3 dager i uken, og mer. Det er noe jeg merker at er borte, og som skaper et slags tomrom, og en oppmerksomhet.

For som sagt: Poenget i seg selv er ikke det vi sier nei til, men det rommet som skapes. Det velger jeg meg alltid også noe konkret jeg vil bruke til å fylle med. Noe som hjelper meg å søke Gud. Ofte kan det være at jeg velger meg en bok for fastetiden. Det er gjerne ikke en veldig tung eller fyldig bok, men en bok hvor jeg kan lese litt hver dag, og ta det som et utgangspunkt for å være stille, reflektere og be. En bok som retter oppmerksomheten min mot Ham. I år har vi i IMI-kirken valgt å særlig anbefale Jostein Ørums bok De som så ham, som passer særlig godt, ved at den består av 40 enkle stykker som nettopp peker mot påsken.

Det trenger selvsagt heller ikke være en bok, men kan for eksempel være at en bestemmer seg for å gå en daglig tur, hvor en er stille og ber. Eller et en følger Jesus på vei mot påske i et av evangeliene.

Vi mennesker er forskjellige. For noen høres det jeg nettopp har beskrevet nokså attraktivt ut. For andre høres det ut som ren disiplin. Det kan være lett å spørre seg: Kommer det noe ut av en slik tid? I alle fall gjorde jeg ofte det, enten det var fastetid, eller andre tider hvor jeg ga særlig rom for å søke Gud.

Men min erfaring over tid har vært at jeg trenger ikke stresse med hva som kommer ut av det. Jeg kan stole på at når jeg gir rom for Gud, så gjør han noe, på sin måte. Noen ganger er det tydelig og klart. Noe jeg kan tydelig formidle. Andre ganger er det lettere å se i ettertid. Noe som kanskje ikke kan formuleres i et budskap, men mer handler om trygghet, fred, tillit til Ham.

I IMI-kirken har vi i løpet av fastetiden også en egen bønn og faste uke i løpet av fastetiden, i år kommer den 14.-20. mars. Da blir det åpent kapell, og ulike bønnesamlinger gjennom uka.

Har du tenkt å gjøre noe ut av årets fastetid? Jeg anbefaler det gjerne!