Med Godhet til Libanon

-   Tingene dere har med til oss er fantastisk, men det vi aldri kommer til å glemme er at dere faktisk kom, helt fra Norge, midt i Koronakrisen. ‍

Ordene tilhører en mann fra Libanon, som var en av mange Marit og Ole Thomas fra IMI-kirken fikk treffe når de for to uker siden fløy til Libanon for å bruke en uke på å hjelpe kriserammede mennesker der. Med seg på teamet hadde de også Svein og Liv Høysæter. Nå er de i siste del avreisekarantenen, og vi har en prat på Zoom for å høre mer om hva de har opplevd.

Og noe av det som står igjen er altså det dype inntrykket det gjorde på menneskene de møtte at mennesker fra et annet land bryr seg om dem, ber for dem, og noen til og med ville besøke dem.

-   For oss kan det oppleves som at det vi hadde med oss var lite, men for dem var dette en stor ting, som ga nytt mot, forteller Marit.

Det var hun som, etter å ha sett de voldsomme bildene av eksplosjonene som rammet Beirut, tok initiativ til å reise. Men hun var helt klar på at hun måtte ha et team med seg. Den første som sa ja, var Ole Thomas. Før turen ble en realitet ble det samlet inn både penger og annet som kunne deles ut til menneskene de møtte.

-   Det var en enorm kontrast, å reise 5 minutter med bil fra et fint og vanlig hotell, til et område som var fullstendig herja av eksplosjonen. Hvor folk stod og så mot himmelen og ropte «Hjelp meg!», forteller Ole Thomas.

Også for han var møtet med menneskene det som gjorde stort inntrykk.

-   Å se gleden i øynene til de vi kom på hjemmebesøk hos, og oppleve gjestfriheten både hos kristne og muslimer var helt spesielt. Det vi hadde å gi var en pakke med tepper, sokker og munnbind, i tillegg til å dele ut en del tørrmat.

De åpnet turen med å reise til det stedet som angivelig skal tilsvare Bibelens fortelling om Sarepta, hvor en enken fikk oppleve at Gud velsignet så krukken hennes aldri gikk tom.

-   Vi ba om at Gud skulle gjøre det samme igjen. Når vi reiste hadde vi et håp om å få hjelpe 100 familier. Vi endte opp med å møte og dele ut til 500 familier, og fortsatt ha midler igjen. Det var en sterk opplevelse av at Gud styrer og velsigner, sier Ole Thomas.

For Marit betydde det mye å se at det hun gjorde faktisk kunne bety en forskjell.

-   Jeg ba Gud om å bruke meg til å være Hans hender, og fikk se at det faktisk skjedde, ved å være til stede. Vi fikk også lov til å be for mange mennesker, sier hun.

Via Rune Edvardsen i Troens bevis, fikk de en kontakt som kjente mange i området, og som reiste sammen med dem denne uke. I ettertid har han blitt kontaktet av mange av pastorene de møtte, som har formidlet stor takknemlighet for hva besøket fikk bety.

Hvor veien går videre, eller om det blir en ny tur, vet de enda ikke. Men at lysten er der, og at det de fikk være med på gjør det vel verdt å ta en tid i reisekarantene, det er de helt sikre på.

Jeg sniker inn et spørsmål til slutt:

-   I mange år har vi sagt har hjemme at vi tror små ting gjort i kjærlighet forandrer verden. Har dere sett at dette gjelder på et så kriserammet sted også?

-   Ja, absolutt. Det at noen så, og brydde seg, betydde enormt mye for de vi møtte, avslutter de to.