På tide å forandre verden?

av
Terje Høyland

Sommer gir mulighet til ettertanke og basert på det som ligger bak er det mulig å se fremover.

Du er gitt i oppdrag å
forandre verden. Som en del av Jesu kirke er oppdraget å begynne der du bor med
verdens ytterpunkter som endemål. Du er satt inn i denne verden som bærer av
håp. Hvordan kan det bli mulig?

Å møte opp er det viktigste du gjør. Gud
bruker det vi har og ser ikke på det vi ikke har. Han tar det som er lite og
mangfoldiggjør det tusenvis av ganger. Jeg har møtt opp i Kambodsja mer enn 55
ganger siden 2010. Jeg har gitt videre til to unge ledere, som har gitt videre
til 35 lærere som har gitt videre til 2500 ledere. Det viktigste i det
regnestykket i tillegg til Guds nåde, er at jeg møtte opp. Nå reiser jeg 24
timer for å sitte på gulvet i timesvis og heie på de neste generasjoners vei
mot selvstendig ledelse.

Jeg tror på viktigheten av kall, lytte til Guds stemme og finne fred før du gjør
noe, men ofte blir alt dette mye klarere når du hiver deg uti, når du går for
noe, når du møter opp. Det er ikke et enten eller, men et både og. Det er ikke
farlig om du prøvde og så fant ut det ikke var veien å gå, men veldig ofte blir
du overrasket over at Gud kunne gjøre det umulig mulig fordi du møtte opp.

Vi som er kirke i Norge befinner oss alt for ofte i mindre viktige kamper. Ofte
tar vi detaljkamper fremfor å kjempe kamper som forandrer samfunnet. Vi kjemper
for retten til å ha kors rundt halsen om man jobber i NRK eller driver
asylmottak, mens det å gi folk tilgang til korsets kraft glipper for oss. Ser
vi en stadig tydeligere tendens til at vi som er kristne i Norge vegrer oss for
å stå for noe? Vi kan ikke tas på noe galt vi gjør, men vi skitner oss ikke til
for å kjempe for dem som står alene. Hvor mye farges dine snaps,
instagrambilder eller facebookprofil av noe som virkelig betyr noe? Vi tåler så
inderlig vel at samfunnet vårt forvitrer i frykt, egoisme og materialisme.
Stilletidende lar vi samfunnet bli stadig kaldere. Våre folkevalgte får i fred
endre lov etter lov slik at man med loven I hånd kan holde verdens nød på
avstand.  Vi trenger å finne tilbake til
de viktige kampene.
Hvordan
finner vi frem til de viktige kampene?
Her
skal og bør det være stor variasjon. Mine kamper er ikke nødvendigvis dine.
Mangfoldet gir slagkraft og mulighet til å reelt se samfunnet bli varmere
Bibelen
gir flere ulike tips:

Vårt kall til å elske Herren Gud og vår neste som oss selv gir tre retninger som
dere kjenner godt fra Agenda1 sin trekant. Et liv som lever med alle tre relasjoner
i balanse vil slite med å unngå å bli involvert i viktige kamper.

Guds fire favoritter: enkene, de foreldreløse, de fattige og de fremmede hjelper oss
også tiI å velge de viktige kampene. «Det dere gjorde mot en av disse mine
minste gjorde dere mot meg» sier Jesus

Misjonsbefalingens marsjordre om å gå ut til nabolag, by, land og nasjoner for å gjøre stadig
flere til Jesu disipler gir hjelp til å velge.

Kampen mot urettferdighet og menneskers frelse og liv i Jesus er gode startpunkter for
deg for å finne frem til dine viktige kamper….

”Maria har valgt den gode del,’ sa Jesus om henne som først satte seg ned ved hans føtter og
deretter lot livet vokse utfra det hun fikk i tida sammen med Jesus. I Guds
nærvær får vi vedlikeholde og styrke vår identitet i Gud, vi får hjelp til å se
Guds muligheter i denne verden med hans øyne og vi får det vi trenger for å
møte utfordringer i eget og andres liv.

Helt praktisk hva vil det si å hvile i Guds nærvær. Hvordan kan det se ut? Gjennom
kirka i Kambodsja har jeg erfart at det enkle fungerer helt topp. Så for å være
i Guds nærvær, finner jeg om mulig litt ro og ber den enkle takkebønnen: Takk,
Jesus at du komme meg nær nå. Han nøler ikke. Han elsker å bruke tid med deg og
meg. Noen ganger merker jeg hans nærvær, andre ganger ikke. En del av familien
er flinke til å sense Guds nærvær, andre av oss kjenner lite og ingenting. Han
er like mye til stede for deg som ikke merker noe, det gjør like mye endring og
nytte.

Samme enkle bønn bruker jeg når vi lovsynger. Jeg synger ikke hele tiden, men stopper
opp for å sitte i Jesu armkrok. Jeg bare nyter det og takker for at Han er nær.
Og så synger jeg litt til mer til Han som gav alt for deg og meg. Gud er og Gud
har alt det du trenger og Han gir villig ut

 

………………………….

Disse tre punktene er del av talen
i IMI Kirken 8. Juli. Du kan høre hele på iTunes kanalen til IMI Kirken eller
andre podcast tjenester. Alle turer til Asia er åpne for deg som vil slå følge
med oss ut til pågående vekkelse og ledertrening. Se kalender på imikirken.no
for alle datoer.

16
.
7
.
2018

Kommentarer

Siste blogginnlegg